Uredd gutt og lama

Lillegutt er hvertfall ikke redd for lamane våre. Og det virker som om lamane ser at dette er et lite menneske som ikke alltid gjør som de ønsker, som for eksempel å rive dem i ulla. Dyra takler dette på en utrolig god måte, og dermed er vi trygge på at de ikke gjør Adrian noe.

Årets klypp unnagjort!

Her blir Teksen klippet, som den siste i gjengen dette året. De tre andre ble klippet litt tidligere, men klippemaskinen ble litt sliten, så vi måtte vente littegrann før neste kunne få sommerklippen.

Dette ble gjort i juni i år. Så vi er litt treige på oppdateringene kanskje?

Vi har valgt å beholde ulla denne gangen, og det er fordi Therese skal lære seg å spinne. Rokken kom i hus rett etter at vi flyttet i april. Den har hun fått fra farmor i Risør. Og den var veldig gammel. Ettersom jeg forstod var den bestemoren til min bestefar sin, altså, min tippoldemor sin gamle rokk. Den sviver som bare det, og ulla blir til garn!

Ulla, eller fiberen som det egentlig heter, var som vanlig skikkelig god og myk! Vi har fått hvit, mørke brun. lysebrun og flekkete fiber. Så dette blir spennende å se hvordan resultatet blir!

Tusen takk til Rein Arve Sikveland som har klippet, Lene Helland som var med å hadde orden på ulla og Carthrine Aarsland Grønvold som hjelper til med spinningen!

Lamaføll 2!!!

Snakk om å være heldige! 1.pinsedag kom det jammen et nytt lite hoppeføll!

Hun er flekkete, med mye lyse flekker etter far, Stian. Hun har og fått navnet Flekkfrid. Da ble det Edle og Flekkfrid dette året. De to føllene lekte godt sammen da vi var der, og de blir nok noen erteris ;-)

Som dere ser på bildene så er Adrian med. Han blir så glad når han ser lamane, og er ikke redd i det hele tatt. Neste år så får han få et føll eller to som er hans, da forstår han mer av det :-)

Nei, dette var virkelig en kjekk bonus! Nå begynner det å bli en god flokk, neste år kommer det så å si garantert to føll til, og året etter blir det kanskje 4? Nå går det virkelig veien!

Lamaføll!

For en "overreskelse"! Dette ble en veldig bonus da vi ikke var sikre på om det skulle komme noe føll.

Gisle reiste ut og skulle se til lamane våre ikvel, så tikket det inn en MMS på telefonen min. Da var det bilde av Hege med en liten bambi ved siden av. Det ble et hoppeføll som skal lyde navnet Edle. Oppkalt etter farmor i Risør :-)

Det var ikke tvil om hvem som er faren, og alle sammen passet på. Hingstene kom imøte Gisle for å vise veien til hvor de holdt til. Tror de var nokså stolte av det lille avkommet.

I tillegg så er Ronja hoven bak, så vi krysser fingrene for at det kommer et til iløpet av de neste dagene.

Telespor

Da fikk vi endelig Telespor-senderen i posten! Det er en GPS som sender ut signaler, slik at vi kan følge med på datamaskinen, eller telefonen om du ønsker det, hvor dyrene går. Vanligvis så er disse brukt på sauer og storfe. Vi tenkte at det hadde vært morsomt å prøve dette ut, og sendte inn en bestilling. Kan være spennende å se hvor de befinner seg og utnytter terrenget i forhold til vær og vind.

Her ser dere Stian som følger med resten av flokken. Det er han radiobjella sitter på siden det er han som er lederen. Senderen vises ikke så godt p.g.a. ulla, men det er jo bare positivt. Senderen sitter i nakken for at signalet skal komme frem.

Slik ser senderen ut når den festet.



Stolt leder, og dere kan se båndet rundt halsen.

På nettsiden http://www.telespor.no får vi frem kart over hvor de går. Vi kan velge hvor mange oppdateringer vi ønsker fra hvert 5.min til hver time til en gang i døgnet osv. Dette bildet viser de første timene med senderen på.

Lama-postkasse!

Idag har vi hvert å hentet den nye postkassen vår. Må si at vi virkelig ble fornøyde! Jorunn har gjort en imponerende jobb med å gjøre postkassen så personlig. Det er heller ikke problem å se hvem som er hvem av dyrene, så dette var jo bare helt supert!

Daglig tilsyn

Vi prøver å være oppe hos disse fire en gang til dagen. Det er en fin anledning til å ha litt kvalitetstid sammen som kjærester og familie :)

Lillegutt kan begynne å sitte oppe litt i vogna, så da får han og sett og hilset på de. Som dere ser så er ikke det noe problem i det heletatt! Vi håper og tror at så lenge han får nær kontakt med store dyr fra begynnelsen av, så blir han ikke så redd senere.

Lamane får selvfølgelig litt kraftfôr når vi kommer på besøk, og det er som vanlig stas. Så da tusler og snuser de rundt oss for å lete etter mer når det er spist opp. Men det er somregel godt nok med en kos på halsen :)

Nå begynner også våren å komme, og de har fått opp en siste rundballe med høy for denne vinteren. Den varer ca en måned, så de skal klare seg godt nå til det friske nye gresset har kommet godt igang. Vi kan hvertfall se at det har begynnt å spire under det gule gresset.

Kløv

Nå begynner Teksen å bli stor nok til å bære litt. Og i den anledning har Gisle begynnt å trene ham litt gradvis med kløven. Det tok sin tid å få festet den, da det var skummelt å ha noe stramt rundt magen. Men etterhvert gikk det greit.

Dette er bare i startfasen ennå, og vi har ikke fått tatt bilder ennå. Men treningen er hvertfall igang, og er det noen som lærer fort, så er det Teksen!

Det blir også spennende framover. Da finner vi ut om de to hoppene våre bærer føll. På Maria viste det ikke at hun skulle ha føll, så vi regner nesten med at det ikke er så tydelig på disse heller. Det skal sies at hvis det blir føll på en eller begge hoppene i år, så er det ren og skjær bonus. Vanligvis skal de ikke bedekkes før de er to år, noe disse blir i år.
Både Gisle og jeg mener at naturen order opp selv, og ville lamaer blir jo bedekket når de er ett år, så hvorfor skulle ikke disse takle det like godt? Grunnen til at de ble bedekket var at vi bare har ett beite de kan gå på, og det ble for dumt å måtte ha de to hoppene inne til disse tider dette året. For at de skulle få være lamaer valgte vi å slippe dem ut etter at de var blitt vant med at vi var tilstede.

Dette har vikret kjempe bra. De 4 dyrene har blitt en sammensveiset flokk, som holder sammen og passer på hverandre.

Adrian treffer Teksen

Idag fikk Adrian treffe Teksen for første gang mens han var våken. Han ble ikke redd, virket heller litt overrasket. Teksen var jo som vanlig sitt nysgjerrige jeg. Kom å snuste volsomt. Det var så koselig atte. Håper virkelig at Adrian blir en dyre-gutt :)